Idiotisk verden

Har hatt lyst til å skrive mer random lenge nå, men vet ikke helt sikkert hva jeg skal velge av alt det rare som foregår i hodet mitt. Men ting jeg synes er idiotisk er alltid en sikker vinner, vi kan fortsette i det samme sporet med religion.

I dag snublet jeg over dette:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/vestfold/1.7064900

Folk som slår spikre gjennom hender og føtter, pisker seg selv med bambusskudd og lignende fasinerer meg. Det ser ikke godt ut og jeg forstår ikke vitsen. Bambusgreiene ser ut til å være designet for at det skal bli mest mulig synlig blod og akkurat det synes jeg er avskyelig. Det sies at de gjør dette for å minnes jesus og at han ofret seg for menneskeheten. Hvorfor er han så populær? Er en person som har blitt drept for 2000 år siden mer viktig enn 1000 barn som dør av sult i et fattig afrikansk land i dag? Et menneske, en ubetydelig mann som lurte en liten masse med folk til å tro at han var spesiell. Jesus sørget for at jeg har fri i dag, så han har min respekt for å ha fikset det. Men hva er dealen med at han er så jævli viktig bortsett fra fridager? Da jeg var rundt 5-7  har jeg et minne fra at jeg ligger i senga og griner fordi jeg var sint på eva og adam som bare måtte spise dette forbanna eplet. Slik forsto jeg verden, mennesker dør fordi noen spiste et eple. Og jeg havner et jævli sted når jeg dør hvis jeg ikke trodde på det. Da jeg utviklet logikk senere i min barndom søkte jeg fortsatt etter svar og jeg husker hvor kjedelig jeg synes religionsundervisningen var, og spesielt alt om jesus. Jeg ble trøtt av å høre voksne mennesker snakke om ting som ingen har sett og ingen kunne fremvise bevis for. Jeg fikk så nok av denne lurendreieren at jeg fikk en evne til å skru av hørselsen når jeg registerer ordet “jesus”. I blandt tenker jeg på å skape min egen religion, finne opp helt syke forklaringer på alt rundt oss og fortelle at dette er sannheten og du skjønner det ikke før du tror på det.

Dessverre er jeg ikke maktsyk for 5 øre, og denne ideen ville ha fungert mye bedre for 2000 år siden da vi visste veldig lite av det vi gjør i dag.

Anyways, jeg prøver vær dag som alltid og forstå hva som foregår i hodet til mennesker. Og det jeg har funnet ut koker ned til dette:

Romforskere finner stadig ut nye interessante ting. Vi vet ikke hva som er utenfor vårt stadig voksende univers, men det kan virke som om det er flere universer, grenser vi ikke kan krysse. Og dette er enden på visa når det gjelder naturvitenskapelig kunnskap mennesker har. Vi kan forklare alt på jorda, mye om universet, men ikke hva som er “utenfor” eller mekanismene for at et univers skapes. Så de fleste relativt oppegående mennesker, religiøse (religiøs i den forstand at de tror på en høyere entitet, deitet?) eller ei, vet svar på spørsmål som hvor kommer mennesker fra, hvorfor vi har følelser, hvorfor blomster produserer nektar, hvorfor trær er høye, hvorfor foreldre i de fleste pattedyr tar vare på ungene sine, o.s.v.  Alt handler om overlevelse.

Spørsmålet som da skiller religiøse fra ateister, troende fra ikke-troende, er at de tror en gud må ha skapt universet, de mener å vite at guden deres har skapt universet og senere ikke rørt det. Det jeg og ateismen står for er at vi ikke vet. Vi vet ikke om noen har skapt det, om det ligger noe større bak. Vi har ikke et snugg av bevis av en skaper og det mest logiske er å forholde seg til det vi VET, det vi kan observere og trekke slutninger om.  Man trenger ikke forholde seg til en fin fiksjonshistore når man har funnet ut så mye mer, og det vi vet er faktisk enormt mye mer spennende og interessant en den teite gudeforklaringen.

Hvem har skapt gud? Teit spørsmål?  Ja, ingen vet.  Kan ikke de religiøse stoppe et ledd tidligere og si at vi ikke vet hva universet er fra? I mine ører og hjerne høres det bare veldig logisk ut. 2 + 2 kommer aldri til å bli 5.

Og bare som en bonus hvis man har 2 minutter, en herlig utzooming fra jorda. Man skjønner man er liten etter å sett dette.

http://www.youtube.com/watch?v=PLQF-4uyD4Y

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Slik jeg har fortstått det, er det mange mennesker som går rundt og virkelig tror at de skal til himmelen, eller til et “bedre sted”. Når de dør,  blir sjela eller bevisstheten på magisk vis overført til dette bedre stedet.

Jeg har ikke mange venner jeg kan diskutere såpass seriøse temaer som døden, livet, religion, evolusjon eller mennesklig idioti med. Men de få setter jeg virkelig pris på, og det er ikke til å stikke under en stol at disse menneskene er de jeg kjenner med høyest intelligens. Meg selv og mine venner er meget enige i en ting, det finnes ikke noe verre  enn dumme mennesker. Glem voldtekter og drap, dumme mennesker undergraver hele menneskeheten. I blandt blir jeg så frustrert at jeg bare vil forsvinne.

Det er en hel rekke med ting jeg kunne tatt opp, men i det siste har jeg gjort meg noen tanker om dette med etterliv. Folk som tror at livet her på jorden ikke er det eneste, har en eller annen vrangforestilling i religiøs kontekst. Jeg har mange ganger prøvd å forstå hvorfor de tenker slik, hva er begrunnelsen deres?

De fleste religioner innebærer at man må overgi seg til en høyere makt, og denne høyere makten er skaperen. (Først fikk han/hun bare cred for jorda, men da vi fant ut at universet er uendelig stort, måtte han jo selvsagt ha skapt dette også).  Helt siden mutasjonen i våre forgjengere som gav oss større hjerne (200 000 år siden i afrika) har vi lurt på hvor vi kommer fra. Vi er den eneste skapningen som har muligheten til å tenke dette, og det har alltid forundret oss. Slik sett er religion et fantastisk maktapparat. Gi de dumme menneskene en helt håpløs forklaring om noe overnaturlig, hjernevask i stor skala og stor makt blir gitt til menneskene i toppen. Mennesker har så lite tro på seg selv at de tilogmed krediterer gud for alt mulig rart. For at man fikk barn, for at man ble kvitt alkoholismen, for at man vant en fotballturnering, for at man ble som man ble. Dette forundrer meg, når man akkurat har spilt en jævla god fotballkamp og banket motstanderlaget, så takker man gud. Hvorfor det? Det var jo laget som spilte og vant? Eller ta AA i USA, første steget er å erkjenne at man er powerless. Etter disse 10-12 stegene er man en religiøs tulling som bare prater piss. For mange er det nok lettere å si at “jeg og gud” klarte det sammen, enn å innse at det egentlig bare er enn selv, for man er ekstra sårbar for å starte drikkingen når det bare er enn selv det står på, det er det greit å ha en lekekompis som hjelper deg. Skal man bli kvitt avhengigheter er det bare 2 steg som må til: 1. Finn ut at du vil slutte. 2. Slutt.

Det verste med hele greia er at man lurer folk til å tro at man skal et sted etter døden. Dette er det verste jeg hører om, og jeg synes synd på disse menneskene. Lev livet ditt slik jeg vil og du kommer til å få det bra etter døden. Fy faen. Ingen har det bra etter døden, det sier seg selv, man er død, ikke i live. Mange ganger tror jeg ikke de tror på det selv engang, de vil bare så innmari hardt at det skal være sant i kombinasjon med at andre “tror” det, så de sier det selv også. Selvsagt forstår jeg tanken, det hadde vært herlig å aldri dø, men slutt å vær så naiv.  Ikke søk etter svar som er falske og utgått på dato. Jeg tror ikke alle vet hvor nærme vi er, den suksessrike apen menneske har begynt å utforske verdensrommet. Det startet med evolusjon og darwin på 1800 tallet, vi kan nå dokumentere livets opprinnelse på jorden fra milliarder av år tilbake og frem til i dag. Videre kom den moderne vitenskapen som har satt ting på plass. Oppskriften på liv er ikke så vanskelig som man tror, det eneste man sliter litt med er transformasjonen fra grunnstoff/er til celle. Forskning har funnet ut at mitokondrielignende strukturer kan dannes under ekstremt trykk under bakken over tid. En annen teori er at de første cellene kom fra meteorer. Livet startet under havet, forutsetningen for å skape liv kan finnes her. Om det blir bevist at det har eksistert liv på mars, er oppskriften kanskje enklere enn vi tror og det vil være liv over hele universet.  Fra celle og ut er det bare barnemat gitt nok tid, les en hvilken som helst bok som beviser evolusjon.

Men det er dette jeg snakker om, nå som vitenskapen har kommet så langt og er nær å løse mange store gåter, finnes det altså mennesker som tror at alt er magisk og fantastisk og det eksisterer ting som ingen noensinne har sett, og illusjonen om at sjelen vandrer videre i en usynlig dimensjon. Det er så undergravende og idiotisk at jeg får mark. Jeg kjenner kvalmen vokse.

Folk må vite at i den store sammenhengen er vi ingenting. Vi er ikke spesielle, og ingen gud har skapt akkurat oss i akkurat dette solsystemet i denne delen av universet. Jorda kan forsvinne på et blunk, vi har ingen makt over universet. Vi er noen forferdelig heldige dyr som har fått eksistere lenge nok til å begynne forskningen på altet. Man bør være glad for at man er så heldig og oppleve alt dette, sett pris på naturen og det rike dyrelivet på jorden. Det er livet vi har.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mennesker har kolonisert verden. Maur bygger simple strukturer som de bor, samler mat og avler i. Krokodiller må tilbringe hele sitt liv ved vann, sjimpanser ved trær. Dette er dyr ikke i nærheten av den ressoneringsevnen, følelsesspekteret og tankekapasitetet vi mennesker besitter. Vi kan bygge høye arkitekturisk perfekte konstruksjoner og sette dem sammen til en landsby eller by, og dette har vi gjort over hele kloden.

Vi er så overlegne og har kommet langt på vei til å finne ut av universets store gåter. Den lille mauren tror kanskje vi er Gud når vi plukker den opp og stirrer den i øynene. Men nei, mauren har ingen forestilling om Gud, den klarer faktisk ikke å tenke engang.

Men det kan vi. Vi har funnet ut for lengst at vi bare er et lite sandkorn som har forvilla seg ved en sol. Vi vet ikke hvordan dette startet, men den beste teorien vi har ut i fra alt det observerbare vi i mange år har samlet data om og regnet på, startet det hele med en rask utvidelse fra en singularitet. Det er den beste teorien vi har så langt. Vi har gravd og regnet oss fram til når ulike epoker på jorden skjedde, hvilke dyr og organismer som levde da, og vi vet at vi mennesker ikke er eldre enn rundt 200 000 år gamle og er totalt overlegne. Vi er det smarteste vesenet vi vet om.

Likevel fucker vi det opp, vi dreper hverandre og alle synes det er greit så lenge de har rasjonalisert det på en syk måte i hodet sitt. Mye av det blir gjort i en forkastelig super entitets navn. Gud, som alle skal kose med etter døden. De gjorde noen syke tolkninger av en gal manns fylleskriblerier laget for mange tusen år siden, seinere revidert flere ganger gjennom århundrene.

Og det har spredd seg, det ble globalt for lenge siden. Det er nesten jeg skulle ønske det faktisk var noe som skjedde etter døden, for nå får ikke de hardest troende vite sannheten når hjernen og bevisstheten kobler ut. Vi, som det beste vi vet, har muligheten til å utrydde oss selv og gjøre alt til ett enda større helvete enn det er, og menneskene som sitter ved spakene tror på en superpappa i himmelen. De baserer hele sitt verv på tro, blind sådan. Hva skjedde med å bruke den ene tingen som har fått oss så langt?

Det er en deprimerende tanke.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende